Jeg er jo her alltid
Her
I hverdagens mange gjøremål,
med tre barn, mann, hus, diverse prosjekter
-for ikke å snakke om en meget aktiv hjerne
-er det lett å glemme det.
Jeg er HER
Puuusst..
Vi var på vei (sent ute som vanlig)
til svømmetrening.
Gutta boys ville låse seg inn selv,
da mamma pent ba, "nå må dere gjøre som jeg sier"
svarer toåringen kjapt, ALDRI!
litt stressa, med en gutt på innsiden og jeg om minsten på utsiden,
og kø bak, som også ville inn gjennom (den dustete!) slusa.
"pust med magen" sa den snille damen bak.
TAKK!
Det er godt med noen påminnelser av og til!
Dette med tid er i det hele tatt et stressmoment.
I dag. / I dagens samfunn.
Det er vel en vanesak, eller uvanesak, som alt annet
Men vi er opplært til at å være effektiv er BRA
Å planlegge er bra OG nødvendig.
Å være gjennomtenkt.
Huff for et ord. Gjennomtenkt..
Gjennomsyret av tanker.
Hjelp jeg vil ut!
Gi meg fem minutters fred
OM..
Jeg prøver meg på å meditere.
Litt her og der.
Har vel hørt at det beste er å ha en fast tid til sin daglige meditasjon,
men jeg har liksom aldri klart å få til det..
Jeg klarer det sikkert hvis jeg bestemmer meg for det.
Virker faktisk som om det begynner å bli et påtrengende behov..
Inntil da, fokuserer jeg på (når jeg husker det)
at jeg er HER.
Alltid.
Om svapp svippsnappsnute
:-)
Mette
